Hvorfor har noen diagnoser høyere status enn andre?

Det skulle kanskje ikke vært slik, men forskning viser at sykdommer faktisk har ulik prestisje i det medisinske miljøet. I en norsk studie ble leger og medisinstudenter bedt om å rangere ulike diagnoser etter prestisje. Hjerteinfarkt, hjernesvulst og leukemi kom høyt på listen, mens kroniske smertetilstander, psykiske lidelser og fibromyalgi havnet betydelig lavere.

Prestisje sier naturligvis ingenting om hvor alvorlig en sykdom er for den som lever med den, men den kan påvirke hvordan sykdommer oppfattes – både i helsevesenet og i samfunnet. Mange av diagnosene som tradisjonelt har hatt lavere prestisje, har flere fellestrekk. De rammer ofte kvinner oftere enn menn, de har sammensatte årsaker, og de kan være vanskelige å påvise med en enkel blodprøve eller et røntgenbilde. Endometriose, adenomyose, vulvodyni, fibromyalgi og irritabel tarmsyndrom er eksempler på tilstander hvor mange fortsatt opplever lang tid før diagnose og begrensede behandlingsmuligheter.

Samtidig ser vi at sykdommer med tydeligere sykdomsmekanismer og etablerte behandlingsmetoder ofte har tiltrukket seg mer forskning og større økonomiske ressurser. Det betyr ikke at noen sykdommer er viktigere enn andre, men at enkelte tilstander historisk har vært lettere å forske på og utvikle behandling for. Resultatet er at flere kvinnedominerte sykdommer fortsatt har betydelige kunnskapshull.

Et eksempel er vulvodyni – langvarige smerter i vulva uten annen forklaring. For bare få år siden pekte forskere ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning på at det fantes langt flere studier om erektil dysfunksjon hos menn enn om vulvodyni, til tross for at begge tilstandene kan ha stor betydning for livskvalitet og seksuell helse. Selv om forskningen på kvinnehelse har økt de siste årene, er det fortsatt behov for mer kunnskap om flere kroniske kvinnesykdommer.

Hvorfor er dette viktig? Fordi forskning legger grunnlaget for bedre diagnostikk, behandling og oppfølging. Når kunnskapen er begrenset, kan veien til riktig diagnose bli unødvendig lang, og mange opplever å stå alene med plagene sine.

Heldigvis er utviklingen i ferd med å snu. De siste årene har kvinnehelse fått langt større oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. Det forskes mer på blant annet endometriose, adenomyose, vulvodyni og kroniske bekkensmerter enn tidligere, og bevisstheten rundt disse tilstandene er økende.

Det er gode nyheter. For jo mer vi forstår om sykdommene, desto bedre kan vi hjelpe menneskene som lever med dem.

Kilder

• Album D, Westin S. Do diseases have a prestige hierarchy? A survey among physicians and medical students.Social Science & Medicine. 2008.

• Grue J, Johannessen LEF, Rasmussen EB. Prestige rankings of chronic diseases and disabilities. Social Science & Medicine. 2015.

• NOU 2023:5. Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.

• Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Artikler om kvinnehelse og forskningsprioriteringer.

• WHO. Women's Health (oppdatert informasjon om global kvinnehelse).